Gjesteinnlegg av Hundeinstruktør Kristin.
Les mer om Kristin og se hennes nettkurs her.
Å gå tur med hunden sin kan være en fryd – helt til du møter på andre hundeeiere som virker som om de har lært alt de vet om hundetrening fra en glassmanet.
Du har trent hunden din til å gå pent i båndet, ignorere distraksjoner og oppføre seg som den perfekt trente hunden. Men så kommer de: de uforberedte, de uansvarlige, de som tror at «hundetrening» er et fremmedord. Ja, jeg snakker om de med de reaktive hundene. De hundeeierne som ser ut til å ha en konkurranse med seg selv om hvem som kan få hunden sin til å bjeffe høyest og lengst av alle. Det er nok til å få selv den mest tålmodige hundeeieren til å tenke, «De skulle ikke hatt hund!»
Irriterende at du ikke kan gjøre noe med det?
Jeg forstår frustrasjonen. Det er irriterende når andres reaktive hunder ødelegger den fredelige lufteturen din og setter nervene til hunden din på høygir. Men vet du hva som er enda mer irriterende? Å ikke gjøre noe med det. Heldigvis er det håp. Det er faktisk mulig å bidra til å forbedre situasjonen for alle involverte. Det handler om å ta ansvar og hjelpe andre hundeeiere med reaktive hunder å trene og håndtere sine pelskledde kaosskapere bedre.
For når det kommer til stykket, er det i alles interesse at vi alle kan nyte turen uten å føle oss som om vi går gjennom en krigssone med andre hunder – både bokstavelig talt og figurativt. Så, klar til å bli en del av løsningen? La oss ta en nærmere titt på hvordan vi kan hjelpe hverandre med passeringer under hundeturer.
Er det hundeeierens feil?
Det er mulig at den hundeeieren ikke vet hvordan han eller hun skal takle problemet, eller at hundeeieren med en reaktiv hund ikke har hatt hund før. Men én ting vet jeg med sikkerhet, og det er at det ikke alltid er hundeeierens feil at hunden er reaktiv.
Jeg har jobbet med hunder med passeringsproblemer siden 2015, både gjennom private timer, kurs og miljøtreninger med flere hunder. Selv om jeg har gjort alt ‘riktig’, har jeg hatt hunder som har vært reaktive.
Det er mange faktorer som kan føre til at en hund blir reaktiv:
1. Over- eller undersosialisering i hundens pregningsperiode
Dette er den vanligste årsaken til at hunder har passeringsproblemer. Valpen får ikke nok kontakt med andre hunder(ca. 4-16 ukers alder), får ikke trent på å passere dem, eller får lov til å møte hver enkelt hund på lufteturene. Begge deler er like uheldig. Å la valpen slippe sammen med flere fremmede hunder eller hilse på andre hunder under turen er en dårlig idé og kan føre til at hunden utvikler høye forventninger til andre hunder, som deretter kan utvikle seg som problematferd ved passering.
2. Tidligere negative erfaringer
Tidligere negative erfaringer kan også bidra til reaktiv atferd. Hunder som har opplevd traumatiske hendelser eller ubehagelige møter med andre hunder eller mennesker, kan utvikle reaktiv atferd som en forsvarsmekanisme for å unngå lignende situasjoner i fremtiden. Dette kan inkludere dårlige opplevelser i hundeparker der fremmede hunder slippes sammen.
3. Genetikk
Genetikk spiller også en rolle. Noen hunder kan ha en genetisk disposisjon for å være mer reaktive, noe som kan påvirke deres evne til å håndtere stressende situasjoner og bidra til utviklingen av reaktiv atferd. De kan mye enklere utvikle reaktivitet der en annen rase ikke ville reagert.
4. Frykt og usikkerhet
Frykt og usikkerhet som følge av feil trening kan også være en faktor. Hvis hunden opplever overreaksjoner på mennesker eller andre hunder i puberteten, og deretter blir straffet med kjeft eller fysisk straff (som å nappe i båndet eller tvinge hunden ned), er det stor sannsynlighet for at hunden utvikler frykt eller sinne mot triggeren. Dette kan også skje i voksen alder, da hunder lærer gjennom hele livet.
5. Reaktivitet er ekstremt smittsomt!
En ellers rolig hund kan bli reaktiv etter å ha møtt, gått på tur med, eller trent med andre reaktive hunder. Det er flere mekanismer som kan bidra til denne smitteeffekten. For det første kan hunder plukke opp kroppsspråk, duftsignaler og andre tegn fra en reaktiv hund, og deretter etterligne denne atferden. Dette kan være spesielt tydelig i situasjoner der flere hunder er samlet, for eksempel i hundeparker eller under gruppetreninger med flere reaktive hunder.
Når en hund ser en annen hund reagere sterkt på en bestemt stimulus, for eksempel en forbipasserende hund eller en syklende person, kan den assosiere denne stimulusen med fare eller trussel, selv om den ikke opprinnelig hadde en slik reaksjon.
Hvordan kan du hjelpe?
Når du oppsøker en hundeinstruktør for hjelp med passeringsproblemer, vil du først og fremst få beskjed om det aller viktigste: KONTROLL PÅ TRIGGEREN!
Hvis hunden din reagerer på sykler, er rådet å holde seg unna områder der du vet det er sykler. Og om en sykkel plutselig dukker opp – få avstand! Hvis hunden din bjeffer på andre hunder, er det å gå tur når ingen andre går tur et godt råd. Og hvis en annen hund plutselig dukker opp, distraher hunden din og gå over veien. Avstand er vår venn!
Hvis hunden din reagerer på sykler, er rådet å holde seg unna områder der du vet det er sykler. Og om en sykkel plutselig dukker opp – få avstand! Hvis hunden din bjeffer på andre hunder, er det å gå tur når ingen andre går tur et godt råd. Og hvis en annen hund plutselig dukker opp, distraher hunden din og gå over veien. Avstand er vår venn!
Dette er noe som eiere og trenere av reaktive hunder er godt kjent med. De forstår at hvis hunden overreagerer på andre hunder, kan mange timers arbeid gå tapt, og man må begynne på nytt. Hundeeiere med reaktiv hund vet også at hvis avstanden blir for kort fordi de ikke rakk å komme seg unna, må de starte treningen på nytt, kanskje til og med tilbake til stuegulvet, før de gradvis bygger seg opp mot å trene på veien igjen.
Det er her du kommer inn:
Her er det du med den rolige og lydhøre hunden, som kan hjelpe de som trener med en reaktiv hund, og samtidig hjelpe deg selv ved å bidra til at deres hund gradvis blir mindre og mindre reaktiv mot din. Kanskje en dag kan du gå gjennom nabolaget ditt uten at den irriterende dachsen trekker gneldende mot din hund.
Når du ser en hundeeier som trener med hunden sin, når du ser en hundeeier som prøver å komme seg unna eller skape avstand, skap avstand du også! Vik til siden, ta en sidevei eller bare gå over veien. Unngå å stoppe og la din hund stå eller sitte og stirre, da dette kan gjøre situasjonen verre.
Til dere som har reaktive hunder:
Jeg ser dere stå opp tidlig når gatene er stille, velge stier langt fra folkemengder bare for å gi hundene deres en fredelig spasertur. Jeg ser de utallige timene dere investerer i trening, strebende etter å forvandle deres reaktive hund til en som føler seg trygg og sikker i verden.
Det er trist at dere ofte må tåle dømming og skam fra andre som kanskje ikke forstår kompleksiteten i deres problemer. Folk kan kalle dere dårlige hundeeiere fordi hunden deres bjeffer, men sannheten er at det ofte ikke er deres skyld at hunden er reaktive. Deres dedikasjon til å hjelpe den firbente taler volumer om deres kjærlighet og ansvar som dyreeiere!
La oss heller støtte og oppmuntre hverandre, da er det så mye enklere for alle å nå målet: En stressfri og koselig luftetur for alle!
Kan man gjøre noe med det?
Det er viktig å huske at reaktivitet hos hunder er en kompleks og sammensatt problemstilling som krever tålmodighet, forståelse og en individuell tilnærming. De vanligste metodene som blir brukt er systematisk desensitivisering og motbetinging. De brukes som regel sammen, med mer fokus på den ene enn den andre litt ut ifra hva årsaken til atferden er.
